drømmeland

Det vil si at jeg skal lese 130 eksamenstekster innen 17.juni.

Sånn er det når man melder seg som eksamensretter i norsk på ungdomstrinnet. Jeg angrer hver vår, men koser meg når lønna kommer inn.

Det betyr at det er uvisst hvor mange romaner jeg leser i perioden fremover. Målet er å lese ferdig Specials så fort som mulig, og ta disse Kjersti-bøkene etter hvert.

Heng med! Plutselig er jeg her igjen! :)

av Per Petterson. Utgitt 2012.

Da er siste side i boka lukket, og det er godt å kjenne på følelsen av at jeg gjerne skulle ha begynt på denne boka på nytt. Den er jo så bra!

Jeg nekter er et friskt pust etter to sånn passe-romaner for ungdom/voksne.

Om romanen fra Forlaget Oktober:

"To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006".

Men hva det egentlig som gjør Jeg nekter til en god bok?

a) Petterson bytter mellom å ta oss tilbake til barne- og ungdomsårene til Siri, Jim og Tommy på Mørk, og deretter til 2006.

b) Petterson bytter fortellerstemmer og synsvinkler underveis. Her får Siri (Tommys søster), Jim, Tommy, Tommys mor og naboen Jonsen komme frem, med ulike deler av historien.

c) Vi får ikke vite alt, men stort sett nok. På den måten kan man dikte litt selv, uten å føle seg tvangsforet med alle detaljer.

d) Språket er godt, og enkelt. Man blir ikke sliten når man leser. Eller irritert for den saks skyld.

e) Sist, men ikke minst. Det er ett eller annet med handlingen som gjør at man må lese videre, og vil begynne på starten igjen.

Det er naturlig nok noen ting som irriterte meg ved romanen, men ikke nok til at jeg skal bruke så mye plass på det her. Du kan eventuelt lese anmeldelsen fra Vårt Land hvis du ønsker innspill.

Andre har også skrevet om denne romanen, for eksempel Knirk og Maria Alette. Litt forskjellige syn, kan man vel si! Haha.

Nå venter siste del av trilogien Uglies, men kanskje ikke i kveld? Det er mulig jeg må skumlese litt i Jeg nekter før jeg leverer den tilbake på biblioteket.

av Scott Westerfeld. Utgitt 2011 (norsk utgave).

Da har jeg sprenglest bok nummer to i serien om Tally Youngblood, nemlig Pretties. Her kommer først en omtale fra Schibsted forlag:

av Scott Westerfeld. Utgitt 2011 (norsk utgave).

Dette er første av tre bøker i serien om Tally Youngblood, en jente vi først møter noen måneder før hun blir 16år. Tally bor i Styggby, og bare venter på 16årsdagen sin, slik at hun også kan omgjøres til pening. Mer om innholdet fra Schibsted forlags nettsider:

"Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en perfekt verden hvor alle 16-åringer blir tvunget til å ta en skjønnhetsoperasjon. I denne uhyggelige fremtidsvisjonen må alle være smellvakre som supermodeller med store øyne, fyldige lepper og veldreide kropper.

De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes etter utseendet alene. Men for dem som bor i Smoke (Røykby), et opprørersamfunn langt utenfor sivilisasjonen, er situasjonen en annen: Tenåringene her vil ikke underkaste seg skjønnhetstyranniet og nekter å la seg operere. Hovedpersonen Tally oppdager snart at pen-verdenen er alt annet enn vakker når det kommer til stykket.

Samtlige titler i Uglies-trilogien, (Uglies, Pretties og Specials), har ligget på New York Times bestselgerliste. Bøkene, som har en enorm appell til ungdom, er oversatt til 27 språk og til sammen trykket i 3 millioner eksemplarer".

Denne romanen så jeg først omtalt hos Knirk for en ukes tid siden, og jeg ble raskt fristet til å lese trilogien. Tidligere i år hev jeg meg over The Hunger games-trilogien, en serie som skal være i noe av den samme banen innholdsmessigset. Som Knirk så korrekt sier:

"Boka, som er den første i en trilogi, føyer seg inn i rekken av Dystopier som er en av de store hypene på ungdomsbokfronten. Vår verden er gått under - et samfunn er skapt som skal lage Det Perfekte Menneske som ikke ødelegger jorda slik som forgjengerne gjorde. Både Hunger Games og Matched er eksempler på andre ungdomsfarsotter som omhandler lignende samfunnskonstruksjoner.

Jeg må innrømme at jeg er svak for bøker som får oss til å tenke - som omhandler noe større enn selve historien. Parallellen til vår tids skjønnhetstyranni og miljøødeleggelser - vel, jeg liker det. Jeg tror på at litteratur kan forandre verden, og jeg er ikke redd for moralsk innhold  i bøker. Heller tvert imot."

Jeg kunne ikke ha vært mer enig. For det første er tanken om at verden går under veldig spennende, i tillegg er det helt greit å lese romaner hvor forfatteren presenterer et moralsk innhold. Det er flere utdrag som får meg til å se romanene som svært samfunnsaktuelle (også åtte år etter at den først ble utgitt). Her er ett:

"Det er riktig at rustlingenes verden var et korthus, men noen må ha gitt det korthuset et temmelig kraftig dytt. Man vet ennå ikke hva som skjedde. Kanskje var det et rustlingsvåpen som kom ut av kontroll. Kanskje folk i et av de fattige landene ikke likte måten rustlingene styrte ting på. Kanskje var det en ulykke (..) eller en vitenskapsmann som ville skape litt kaos". Utdrag fra side 302 i utgaven min. Rustlingene kommer fra den verdenen som har gått under.

Som Knirk opplever jeg The Hunger games som bedre litteratur, selv om temaet er det samme. Handlingen i sistnevnte fascinerte meg mer, fordi jeg en stund ikke visste helt om det var snakk om virkelighetsnære mennesker eller ikke. I Uglies kommer det tydelig frem at vi er i en helt annen verden der de har hoverboards (svevebrett), vannrensere, svevebiler og så videre. Boka er lettlest, og gikk unna på noen kvelder. Det er lett å henge med på å handlingen, og noe blir litt "platt" slik som utviklingen av forholdet mellom en gutt som heter David og hovedpersonen, Tally. Forholdet mellom Tally og to gutter, kompisen Peris (som er nypening) og David, antar jeg vil utvikle seg videre i bok nummer to Pretties. Et "trekantdrama" som dette kan i så fall minne om det vi også leser om i The Hunger games.

Der Knirk begrenser lesingen til den første boka, går jeg for å lese både bok to og tre. Jeg har lånt alle på norsk, og det lurer jeg på om er en liten ulempe. Noen av navnene høres veldig enkle ut, Penby, Styggby, Røykby, det kan minne litt om navnene i de norske Harry Potter-bøkene, Humlesnurr, Hermine osv. Jeg leste Hunger games og Harry Potter på engelsk, og koste meg veldig med å lese på originalspråket.

Kanskje jeg også må lesere Matched?

Nå skal jeg lese: Jeg nekter av Per Petterson og Pretties av Scott Westerfeld.

Deretter venter: Specials av Scott Westerfeld, Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold og Kjersti Ericsson Et hjertes beliggenhet

(gikk amok på biblioteket nå før langhelgen...)

Hei.

Hvis du ønsker å se på bøkene jeg har lest, eller omtaler jeg har skrevet, finner du meg på http://bokelskere.no/Ingjy

Du må ha egen konto for å finne meg, men det gidder du jo! :) Ingjy er mitt navn.

av Johan Borgen. Utgitt 1955.

Dette er den første av tre bøker om Wilfred, der den andre heter De mørke kilder og Vi har ham nå.

Ordet Lillelord kan stamme fra Frances Hodgson Burnetts roman Little Lord Fauntleroy fra 1885, og er en betegnelse på "en bortskjemt og sorgløst privilegert ung person som selvsikkert tar sin velstand for gitt" i følge wikiartikkel om Lillelord. Denne karakteristikken kan passe for Wilfred Sagen, hovedpersonen i denne romanen,  som vi møter fra han er tretten til han er i sitt fjortende år. Han er oppvokst på Oslos beste vestkant, Frogner og Drammensveien og handlingen foregår i årene før 1.verdenskrig bryter ut. Han har på mange måter en spaltet personlighet. Han er gutten som føyer seg etter moren og vil behage henne, men samtidig så spiller han rollen som gjengleder på Grünerløkka, og forfalsker av brev. Han er tiltrukket av sin tante, og svært begavet til alderen å være. Wilfred føler ofte at han er fanget i et garn, og må tekkes omverdenen, og han sliter med å finne sin plass.

Denne romanen har et språk som kan gjøre den litt "tung" å lese og mange av Wilfreds betraktninger gjentas i løpet av boka. Som leser sitter jeg og venter på at han skal bli avslørt og "tatt", noe som han på mange måter blir til slutt. Det kan være interessant å lese de to neste bøkene om han også, men det frister ikke med det første. I stedet skal jeg heller bla litt i Veier til verket for å forstå Lillelord enda bedre tror jeg. Sistnevnte bok kjøpte jeg inn til skoleeksamen i norsk på Høgskolen i Oslo (en gang på midten av 2000-tallet).

Nå leser jeg på: Uglies av Scott Westerfeld.

av Erin Morgenstern. Utgitt 2012 (norsk utgave).

Ja, da har jeg fortært denne romanen også. Denne romanen har jeg i grunn ingen sterke følelser, den var rett og slett helt grei. Mer om romanen etter omtalen fra Cappelen damms side:

"1886, et mystisk, reisende sirkus blir en internasjonal sensasjon. Åpent kun om natten, innenfor de svart- og hvitstripede teltene venter en helt og holdent unik opplevelse. Du kan gå deg vill i en labyrint av skyer, spasere i en overdådig hage laget av is og bli deilig svimmel av duften av karamell og kanel som ligger i luften.

Velkommen til Nattens sirkus.

Men bortenfor alle blendverkene pågår en tøff konkurranse ? en duell mellom to unge magikere, Celia og Marco. Begge er trent siden barnsben kun med dette for øye. Bundet og skjebnebestemt av hver sin Mester. Det de ikke vet, er at dette er en kappestrid der kun én kan bli stående igjen og at sirkuset ikke er annet enn en arena for å teste deres fantasi og viljestyrke ? og kjærlighet til hverandre.

Nattens sirkus er skrevet i et rikt, forførende språk - en roman som trollbinder deg og som får virkeligheten til å virke mer fantastisk og fantasien mer virkelig".

Jeg fikk anbefalt denne romanen fra en kollega. Hun var veldig begeistrert for romanen og leste den på påskeferie. Som jeg skriver innledningsvis, er jeg ikke fullt så begeistret. Jeg vet ikke helt hva grunnen til den manglende begeistringen er, mulig måten historien blir fortalt på, med vekslende synsvinkel og hopp i tid. Kanskje det er at den endelige striden egentlig aldri kommer, eller at den ikke oppleves som en virkelig strid? Mulig det er litt platte beskrivelser av forholdet mellom Celia og Marco?

Det er et par andre bloggere som har anmeldt denne boka, i tillegg til at det ligger en anmeldelse ute hos Aftenbladet. Les mer hos Ellikkens bokhylle, Tussis tanketank og Aftenbladet.

Leser videre: Johan Borgens Lillelord (uff, skal være ferdig til mandag.. jeg trodde jeg hadde en ekstra uke på meg!)

av Hans Olav Lahlum. Utgitt 2012.

Når man leser ulike bokblogger får man tips til nye bøker, og ikke minst påminnelser om bøker man kanskje ikke har fått med seg. Som f.eks De fem fyrstikkene. Jeg har lest de tre foregående bøkene i krim-serien om etterforskeren "K2", og derfor var det fint å lese hos Hysj! Lesing pågår at ny bok hadde kommet ut.

Denne romanen er litt annerledes enn de tre første, og grunnen til det er at denne består av tre noveller av ulik lengde. Bokas tittel er navnet på den tredje, og også lengste novellen i boka. Litt mer om De fem fyrstikkene fra forlaget Cappelen Damm:

av Jan Guillou. Utgitt 2012.

Advarsel: Spoiler mot slutten!

I den andre boka i serien Det store århundre følger vi Sverre, den tredje Lorentzen-broren vi såvidt får høre om i boka Brobyggerne. Jeg etterlyste han etter å ha lest den første romanen. I Dandy kretser hele handlingen rundt han og livet hans i Storbritannia. Begge romanene handler om de tjue første årene av det 20.århundre, men der Brobyggerne handlet om ingeniørkunster og ny teknologi, handler Dandy om det kunstneriske miljøet, først og fremst i London. Dette kan du også lese på piratforlaget sine sider:

"I Dandy får vi vite hva som skjedde videre med Sverre, fra den første forelskelsen i Dresden der han og den engelske ingeniørstudenten Lord Albert Manningham bestemte deg for et liv sammen. De to unge og elegante gentlemen reiser tilbake til Wiltshire i Sør-England, hvor tilværelsen ikke viser seg å bli like idyllisk og enkel som Sverre forventet. Albert har arvet tittel og ansvaret for slottet Manningham etter sin fars død. Her bor også mor, bestemor og Alberts tre søstre, som hadde håpet at Albert skulle komme hjem med en kone. Londons homoseksuelle verden er fortsatt rystet over tiltalen og fengselsdommen mot Oscar Wilde, hvis krets Albert tilhørte før han mer eller mindre ble tvunget til å reise til Dresden. Lord Albert introduserer Sverre for Londons kunstnere, bohemer og for den frigjorte Bloomsburykretsen. Der Brobyggerne kretset rundt 1900-tallets ingeniørkunst og teknikk, omhandler Dandy kunstverdenen. En verden som også var sterkt preget av en optimistisk forestilling om at 1900-tallet skulle bli fredens århundre".

En "dandy" er i følge urbandictionary.com et ord

"Used widely in late 20th Century England. Refers to men who consider themselves to be arbiters of culture and refinement and wit. Often considered effeminate and/or overtly flaming. Most likely sexually aroused by other men, but not always. Similar to today's metrosexual. For example, most of Oscar Wilde's plays contain dandies, and Oscar Wilde himself is perhaps the most famous example of a dandy.

Oscar: "There is only one thing in the world worse than being talked about, and that is not being talked about."
Mary Jane: "Oh, Oscar, you're SUCH a dandy!"

I denne romanen viser tittelen til hovedpersonen Sverre og hans kjæreste, lord Albert. På denne tiden ble det på ingen måte akseptert å være homofil, og derfor blir Sverre etter hvert forlovet til Alberts søster, selv om alle rundt dem vet at dette kun er for å slippe unna politiets og medienes verste angrep. Begge er interessert i både litteratur, skuespill, musikk og ikke minst kunst, og gjennom denne interessen trekkes paret inn i "The Bloomsbury group", en reell kunstnerisk, bohemsk gruppe med bl.a Virginia Woolf som medlem. I romanen refereres det kun til hennes fornavn. Akkurat denne gruppen visste jeg ikke mye om i forkant, og dermed måtte jeg slå opp på wikipedia mens jeg leste.

Sverre er redd for å ta opp igjen kontakten med sine søsken og sin mor, og han lever lenge i troen på at begge brødrene bygger jernbane på Hardangervidda. Det er først gjennom avisoverskrifter han finner ut at dette ikke stemmer, noe som gjør at han etter hvert tar med seg Albert og forloveden for å besøke moren hjemme på Osterøy. Gjennom denne og liknende historier krysses innholdet fra Brobyggerne og Dandy underveis. I tillegg gjennomføres det en reise til britisk Øst-Afrika for å feire bryllup, i tillegg til at Albert reiser tilbake til Afrika mens 1.verdenskrig pågår for å kjempe på britisk side. På samme tid er Oscar soldat på tysk side. Det er vel ikke bare jeg som leste mellom linjene at Oscar kan ha drept Albert?

Kapitelet om Afrika ble for meg en eneste lang reprise fra selve Brobyggerne og tilførte ingenting nytt til historien. I tillegg synes jeg at slutten av boka ble for enkel når alle tre brødrene tilfeldigvis støter på hverandre i Berlins gater i 1919. Alberts død må da komme opp i roman nummer tre? Jeg håper neste roman omhandler alle tre brødrene samtidig, eller kun forholder seg til én, slik at handlingen kan komme seg litt videre. Med to romaner som omhandler samme tidsperiode kan Guillou risikere å gjenta seg selv, om og om igjen.

Anbefales? Ja, hvis du er interessert i å vite hvordan det går med Sverre, og ikke minst lære noe om The Bloomsbury group.

Kommer jeg til å lese den neste? Ja, hvorfor ikke?

For mer informasjon om "The bloomsbury group" les f.eks denne artikkelen på wikipedia. Dagbladets anmeldelse av boka kan du lese her.

Hva skal jeg lese videre? Jeg venter på Hans Olav Lahlums siste om "K2", De fem fyrstikkene. Mens jeg venter fortsetter jeg med Et hav av valmuer.

av Jan Guillou. Utgitt 2011.

Denne 550siders kolossen er endelig fortært. Det tok meg et sted mellom 10 og 15 timer vil jeg anslå, og det er sjeldent kost i drømmelandet mitt. Ikke det at jeg ikke leser bøker som bikker både 400- og 500-sider, men ofte er skriften større og handlingen noe annerledes. For det er ikke så ofte jeg leser bøker om brobygging på Finse eller i Tysk Øst-Afrika på starten av 1900-tallet. Det må sies å være første gang. Så hvorfor leste jeg denne boka? Jo, den skal diskuteres i litteraturklubben.

Så hva handler Brobyggerne om? Dette sier Pirat forlag:

Når havet tar både faren og onkelen deres må de tre guttene Oscar, Sverre og Lauritz i det lille fiskeværet på Vestlandet reise inn til Bergen for å prøve å forsørge familien. Ved en ren tilfeldighet oppdager man at de tre små repslagerlærlingene er uvanlig teknisk begavet. Ved hjelp av bergenske velgjørere utdanner guttene seg til jernbane- og brobyggere. Mange år senere uteksamineres de tre fiskersønnene som diplomingeniører ved universitetet i Dresden. Året er 1901. Meningen nå er at brødrene skal vende tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne ? å bygge jernbane mellom Oslo og Bergen.

Men kjærligheten snur om på planene. Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Østafrika, der han likevel havner på en av tidens største jernbaneprosjekter ? strekningen mellom Dar es Salaam og Tanganyikasjøen. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, men han ender i London. Bare Lauritz, den eldste broren, vender tilbake til Norge. Som gjengjeld for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda.

I det nye århundret er fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skal alle kriger være utryddet. Lite aner man om at verden står ovenfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

Handlingen fortelles gjennom ulike vinklinger, først og fremst gjennom Lauritz som befinner seg i Norge og Tyskland, og broren Oscar som bor og jobber i Tysk Øst-Afrika. Innimellom kommer også Ingeborg, Lauritz' kjære, til ordet. Handlingen foregår over et langt tidsrom, først og fremst fra guttene uteksamineres i Dresden til etter 1.verdenskrig er over. Ved at vi vekselsvis får lese om livet som brobygger på vidda og i Afrika drives handlingen videre, og vi får et godt inntrykk av hvordan livene til denne yrkesgruppen kunne utarte seg på denne tiden. Samtidig får vi også innblikk i hva som skjer i samfunnet også, gjennom klassekamp, kvinnefrigjøring og etter hvert opptaktene til 1.verdenskrig. Ikke minst får vi et (ubehagelig) innblikk i kolonimaktenes utnyttelse av de afrikanske ressursene og menneskene, stammeproblematikk og kanninbalisme.

Denne romanen er på mange måter flott, fordi den forteller så mye mer enn bare historien til to brødre på begynnelsen av 1900-tallet. Den forteller også mye om et samfunn i rask endring, endringer som ikke alle er like klare for. Samtidig er den krevende å lese for meg, fordi den rett og slett er så omfattende. Det er gøy å lese, men det var først da jeg kom godt over halvveis at jeg følte meg dratt inn i romanen og at jeg faktisk ville lese hele. Underveis tenkte jeg at brødrene i grunn kunne hatt hver sin roman, og ikke én til sammen for å fortelle sin historie. Jeg lurer også veldig på hva som skjedde med den tredje broren Sverre, som vi aldri får høre noe om. (Egentlig av forståelige grunner, uten at jeg skal si så mye mer enn det). Jeg savner stemmen hans. Det viser seg at bok nummer 2 i denne romanserien, Dandy, omhandler nettopp Sverre og det livet han leveri London sammen med sin kjære. Da må jeg bare lese videre da! :)